Melker, 14, om å være kristen på skolen
Noen synes det er vanskelig å dele troen sin på skolen. En venn av meg som også er kristen, spurte hvordan jeg tør. Jeg sa at det er litt som å sykle – i begynnelsen er det kjempevanskelig, men det blir lettere etter hvert.
Det kan noen ganger være litt krevende å være kristen på skolen. For eksempel kan jeg spørre meg selv om jeg skal gjøre det vennene mine gjør, selv om jeg vet at Gud ikke ønsker det. Men å ha Jesus med seg på skolen kan også være noe av det beste som finnes. Man har noen å støtte seg til når det blir stressende før prøver eller i andre vanskelige situasjoner. Han er klar til å løfte hverdagen når du trenger det – det eneste som kreves, er at du tror.
Jeg synes det er fint at klassekameratene mine vet hva jeg tror på. Jeg tror det kan være inspirerende for dem å ha noen nær seg som tror på noe annet. Jeg prøver å dele troen min med vennene mine innimellom. Noen ganger stiller de spørsmål, og andre ganger prøver jeg selv å ta opp temaet. Jeg har fått spørsmål som: «Hvorfor er du kristen?» – men også vanskeligere spørsmål som: «Har du noe bevis for at Jesus finnes?» Da har jeg svart: Bibelen. Slike spørsmål har utfordret meg til å lære mer og lese mer i Bibelen. Noen ganger får jeg spørsmål jeg ikke aner svaret på, men det har igjen bare motivert meg til å lære mer.
Klassekameratene mine respekterer at jeg er kristen. Jeg vil si at jeg ikke møter så mange fordommer som noen andre troende gjør. Jeg har opplevd en forventning om at jeg skal kunne absolutt alt om kristendommen, men jeg kan langt ifra alt. Likevel opplever jeg at slike forventninger kan bli en påminnelse om å lære enda mer.
Jeg pleier å være mer tilbakeholden med å dele troen min med lærerne mine. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor – kanskje fordi jeg ikke har den samme relasjonen til dem som til klassekameratene mine. Det kan også handle om at jeg ikke vet hva de tenker om kristendommen. Man vet ofte mer om hva vennene sine mener enn om hva lærerne gjør.
Det som motiverer meg mest til å stå opp for troen min, er alle spørsmålene jeg får – og alt jeg har sett Gud gjøre. Men også tanken på at Gud kan bruke meg på ulike måter, for eksempel til at noen andre begynner å tro.

